60 år siden Gottwalds kupp.

I dag skal det handle om 25. februar 1948.
Den dagen grep kommunistene makten i Tsjekkoslovakia. Fra balkongen på Kinsky-palasset på Gamlebyens torg kunngjorde Klement Gottwald at avgangen til de ikke-kommunistiske ministrene var akseptert av president Beneš, og at landet ville få en ren kommunistisk regjering.
Alle ikke-kommunister – så nær som en – hadde trukket seg fra regjeringen. Den direkte foranledningen til at ministrene trakk seg var at den kommunistiske innenriksministeren Václav Nosek nektet å gjeninnsette politimenn som var avskjediget av politiske grunner. Deres håp var et Beneš ville skrive ut nyvalg og at kommunistenes dominans ville minskes på den måten. Gottwald grep sjansen, han tvang en syk og gammel Beneš til å akseptere avskjedene og samtidig arrangerte kommunistene massemønstringer rundt omkring i landet, som krevde at kommunistene skulle få makten. Den kalde februardagen på Gamlebyens torg er beskrevet litterært av blant andre Milan Kundera.
Selv om overgangen til et totalitært styre ikke skjedde over natten, markerer denne dagen og massemønstringen på Gamlebyens torg begynnelsen på ettpartistaten.
Ministeren som ikke trakk seg var utenriksminister Jan Masaryk. Jeg kommer tilbake til ham i begynnelsen av mars.
I løpet av tre måneder – mars-april-mai fikk kommunistpartiet mer enn en halv million nye medlemmer. I juni vokste partiet gjennom en tvungen „partifusjon“ med sosialdemokratene osv. I august 1948 var kommunistpartiet det eneste lovlige partiet, og de hadde ca 2,7 millioner medlemmer, dvs. ca. 1/3 av alle stemmeberettigede. Ved palamentsvalget i mai 1946 fikk de ca 40 % av stemmene, partiet hadde da en medlemsmasse på ca 1,2 millioner.
Kuppet – det kalles det – var fredelig. Hæren var ikke involvert, men de truet i bakgrunnen, president Beneš var en syk, gammel mann, og hadde ingen krefter å stå imot med da presset fra Gottwald og hans kumpaner satte inn.
I September 1947 ble det internasjonale „Informasjonsbyrået for kommunistpartier“ etablert. En fornyet versjon av førkrigstidens Komintern. De tsjekkiske kommunistene ble kritisert av Sovjet for liberalisme og høyreavvik og de ble i det stille oppfordret til å gripe makten, om nødvendig med et kupp.
Sovjetunionen presset også den tsjekkoslovakiske regjeringen fra å delta i forhandlingene om Marshall-planen sommeren 1947.

Pirouettes on a Postage Stamp.

Tittelen henspiller ikke på det pågående presidentvalget i Tsjekkia. Det er tittelen på en bok som nylig er kommet ut på Charles University Press. Undertittelen er: "An interview-novel with questions asked and answers recorded by László Szigeti." Den intervjuede er Bohumil Hrabal. Tsjekkias folkekjære forfatter som døde i 1997 i en alder av 84 år. Boken er bare å få på engelsk, den tsjekkiske originalen ble utgitt i 1990, men er ikke å oppdrive.
Intervjuene ble gjort i 1984-85. Szigeti spurte, Hrabal svarte og båndopptakeren registrerte. Stenografer skrev ut manuskriptet, som ble sendt Hrabal. Den første utskriften var ifølge Hrabals etterord en Dadaistisk blanding av tsjekkisk og slovakisk, høy og lav stil. Hrabal sendte manuset tilbake, og håpet at Szigeti ville få kalde føtter og skrinlegge prosjektet. Men Szigeti gav ikke opp, han språkvasket og endret og sendte det tilbake igjen.
Hrabal hadde i intervjuet beskrevet den ungarske fotballspilleren Nándor Hidegkutis bevegelser på fotballbanen som - "Kličky na kapesníku." (direkte oversatt: "løkker på et lommetørkle.")- som en metafor på egne litterære krumspring. Da han i tredje runde av prosessen med Szigeti evnet å se den i fugleperspektiv, oppdaget han at deres prosess også beveget seg i sirkler som løkker på et lommetørkle. Han valgte å bruke det som tittel på boken; som en hyllest til den store Nándor Hidegkutis som var en samtidig av Puskas, en av stjernene på Ungarns VM-lag i 1954. Hidegkutis døde den 14. februar 2002. (Dagen i dag!)
Intervjuet kaster nytt lys over Hrabals forfatterskap og person. Vi kommer nærmere prosjektet hans, som langt fra er så tilfeldig og lett som man vil ha det til, og han utdyper også forholdet til mange av sine filosofiske og litterære forbilder og inspirasjonskilder.
Hrabal er for tiden mest kjent for sine daglige besøk på U Zlateho Tygra, en av byens mange puber, men hans verk er gjennomsyret av kjærlighet, humor og en stor porsjon dannelse. Anbefales herved.