torsdag, juni 15, 2006

Praha i juni

Hei

Vi er midt i juni, jeg er midt i livet (kanskje litt over midten) og valget i Tsjekkia er endelig over. Paroubek går og Topolanek kommer. Han leder ODS - eller skal vi si Høyre - og ble valgets vinner. Topolanek er et eller to år eldre enn meg og blir altså ny statsminister i Tsjekkia. Jeg tror ikke det hadde forandret noe om jeg hadde fortalt folk hva Topolanek gjør i den bygården hvor jeg bor, for det vet jeg ikke, men jeg vet at han rett som det er kommer på besøk etter mørkets frambrudd og at han som oftest forlater bygningen like før solen står opp, og damen som låser ham ut – eller inn - er ikke hans kone, men jeg vet ikke hva Topolanek gjør hos henne. Derfor skriver jeg ikke om det.

Jeg vet heller ikke hvor mange penger kona til Macek hadde før hun giftet seg med Macek, men hun skal angivelig hatt en del, hvert fall i følge avtroppende helseminister Rath. Rath sa nemlig i et intervju under valgkampen at Macek - President Klaus rådgiver - giftet seg til penger. Macek følte at Rath fornærmet hans kone; som om det å hevde at noen har penger skulle være fornærmende?! Macek derimot kan jeg skjønne følte seg støtt av utsagnet. Han følte seg faktisk så støtt at han slo Rath hardt i bakhodet på live TV. Jeg så insidensen i morgentåka og våknet brått. Slaget fikk meg ikke til å tenke på Martin Schanke, jeg har åpenbart vært for lenge borte fra Norge, nei, jeg trodde jeg så bilder fra Kiev eller Minsk eller Beograd eller en annen av de østligere hovedstedene hvor slag ikke er unntaket, men regelen. Derfor skriver jeg om Macek uten å være bekymret for at jeg skal ærekrenke noen, eller havne i rettssak eller lignende. Jeg burde kanskje passe bakhodet mitt, men den sjansen tar jeg.

Det er jo forresten en kjensgjerning at tsjekkere har flate bakhuer, se etter det neste gang dere går i Prahas gater. Jeg har, som dere vet, også litt norsk blod i årene så mitt bakhode står litt ut, skjønt ikke så mye som Thierry Henry, men litt, nok til at jeg egentlig ikke frykter Macek.

Apropos Henry så er det jeg frykter mest for tiden at Koller ikke skal komme tilbake før etter Italia-kampen og at vi blir tvunget til å møte Brasil i 8-delsfinalen. Det hadde vært så mye morsommere å slå dem i finalen.Vel som dere skjønner, jeg har ikke så mye å frykte for tiden, solen skinner, Tomoko er i byen og turistene kommer og går!

Og Johanna- min datter- har akkurat gjort seg ferdig med Bachelor-graden i Trondheim, med strålende karakter, så det er en stolt far som akkurat nå avslutter sitt første innlegg som blogger, i sitt femtiende år.

Nå lurer du sikkert på hvorfor en mann i sitt femtiende år plutselig bestemmer seg for å blogge? Skal jeg være helt ærlig er det fordi jeg hadde et håp om at det kunne bli et interessant bidrag til sidene våre www.ipraha.no Det vil si at du som har vært i eller skal til Praha kan finne skrå sideblikk på Praha like før avreise eller etter hjemkomst.

Kanskje du har noe du ville ha sagt selv også?

Denne første artikkelen er for å fortelle dere at vi er her nå!

Fortsatt god sommer, vi ses i Praha! Velkommen!

hilsen
Peter i Praha

Ingen kommentarer: