Jeg har lenge lekt med tanken om å skrive en blogg som skal hete "26 sporvogner til begjær". Teksten skal være en hyllest til de 26 trikkelinjene i Praha, og en dag kommer den, jeg lover. Men da jeg satte meg på trikk nummer 1 for å kjøre den til enden og så tilbake, ble jeg avsporet av alt det spennende jeg fikk se.
Jeg kom til enden, men jeg kom meg aldri tilbake til den andre enden. Villa Muller, Adolf Loos berømte hus fra 1930 sto der og skinte, jeg hoppet av og ble med på en uforglemmelig omvisning, men en dag, jeg lover.
I dag var det de 12 prikkene til besvær jeg skulle skrive om. Første juli innføres et nytt og strengere system for bilister i Tsjekkia. ENDELIG.
Bilistene skal prikkbelastes for forseelser; kjøre på rødt lys; en prikk, ikke stoppe for fotgjengere, tre prikker, kjøre for fort; opp til fem prikker, kjøre i fylla; opp til syv prikker pluss en bot osv. Før - det vil si fram til og med i morgen - kunne man kjøre ustraffet i fylla, så lenge man ikke ble involvert i noen ulykker,
Noen deler min oppfatning: Den nye loven er av det gode, men de fleste er rasende. Drosjesjåfører jeg har snakket med skjelver av sinne når jeg spør dem. Hvordan skal de overleve et år uten lappen!? Og ikke nok med det, etter det året må de faen meg ta en ny prøve også. Et annet "godt" argument er at de nye reglene ikke vil fjerne korrupsjonen blant politifolkene, men heller øke beløpet en bilist må betale for å slippe å komme i prikkeboka, det er kanskje en slags syk logikk der?
Hvorfor skriver jeg om dette? Skadefryd? Lettelse? Ikke godt å si, men skal jeg være ærlig så henger det nok sammen med at jeg i mange år har ergret meg over tsjekkernes kjørevaner. De er så fredelige og greie ellers. men når de setter seg bak et ratt blir de jævlige. De kjører fort og hensynsløst. De tar stort sett hensyn til hverandre, men oss, fotgjengerne, vi er fritt vilt.
Ja du gjettet riktig, jeg har ikke bil i Praha, hva skal jeg med det? Det er jo så mange vakre trikker?
torsdag, juni 29, 2006
lørdag, juni 24, 2006
Gross, tyske biler og svensk fotball.
Akkurat det siste kan det være noe i, at skylda finnes hos forgjengerne, mener jeg, Paroubeks forgjenger som partileder og statsminisiter – Stanislav Gross – måtte gå av fordi han hadde kjøpt for dyr leilighet. Det tok åtte måneder fra de irregulære transaksjonene fant førstesidene til han trakk seg. Det gikk uendelig lang tid før partiet oppfattet at det var et politisk problem. Jeg tenkte på Sverige, der går en minister av hvis hun eller han har betalt noen hotellregninger eller H&M-besøk med feil kredittkort.
Kanskje partiet hadde rett, at det var en privatsak hvor dyr leiligheten til Gross var, og hvor pengene kom fra. Eller kanskje de lot ham være fordi han hadde drevet med systematisk avlytting av politiske motstandere og medspillere, President Vaclav Klaus blant annet.
Ikke noe politisk problem! Gjør ham til statsminister! Selv om han bare er 32 år og sannsynligvis har jukset seg til sin juridiske embetseksamen. Jeg vet ikke, men det skulle ikke forundre meg at lydbåndene til Gross forlenget hans politiske karriere.
Jeg vet heller ikke om det er noen sammenheng i at fru Gross fikk en ny Audi uken etter at statsminister Gross hadde bestemt at regjeringsadministrasjonen skulle bytte ut bilparken fra Škoda til nettopp Audi. Konas nye bil gav ikke ham noen riper i lakken…
Men på den annen side det er ikke rettferdig å slå en mann som ligger nede. Han jobber nå som advokatfullmektig for å fullføre sin juridikum og tjener neppe mer enn 15 000 tsjekkiske kroner måneden. Han hevdet jo at pengene til leiligheten som kostet ni millioner var lånt. Å betjene et ni millioner kroners lån på 15 000 kan ikke være greit. Jeg har selv forsøkt å betjene høye lån på lav lønn. Det frister ikke til gjentagelse.
Jeg lar Gross være Gross, i stedet går jeg til en av byens puber, tar en gylden øl og håper at Sverige skal slå Tyskland ut av VM. Svenskene var for øvrig i Praha i 1648. Da røvet de med seg ufattelige kunstskatter. Slår de ut Tyskland i dag kan det hende jeg tilgir dem.
Kanskje partiet hadde rett, at det var en privatsak hvor dyr leiligheten til Gross var, og hvor pengene kom fra. Eller kanskje de lot ham være fordi han hadde drevet med systematisk avlytting av politiske motstandere og medspillere, President Vaclav Klaus blant annet.
Ikke noe politisk problem! Gjør ham til statsminister! Selv om han bare er 32 år og sannsynligvis har jukset seg til sin juridiske embetseksamen. Jeg vet ikke, men det skulle ikke forundre meg at lydbåndene til Gross forlenget hans politiske karriere.
Jeg vet heller ikke om det er noen sammenheng i at fru Gross fikk en ny Audi uken etter at statsminister Gross hadde bestemt at regjeringsadministrasjonen skulle bytte ut bilparken fra Škoda til nettopp Audi. Konas nye bil gav ikke ham noen riper i lakken…
Men på den annen side det er ikke rettferdig å slå en mann som ligger nede. Han jobber nå som advokatfullmektig for å fullføre sin juridikum og tjener neppe mer enn 15 000 tsjekkiske kroner måneden. Han hevdet jo at pengene til leiligheten som kostet ni millioner var lånt. Å betjene et ni millioner kroners lån på 15 000 kan ikke være greit. Jeg har selv forsøkt å betjene høye lån på lav lønn. Det frister ikke til gjentagelse.
Jeg lar Gross være Gross, i stedet går jeg til en av byens puber, tar en gylden øl og håper at Sverige skal slå Tyskland ut av VM. Svenskene var for øvrig i Praha i 1648. Da røvet de med seg ufattelige kunstskatter. Slår de ut Tyskland i dag kan det hende jeg tilgir dem.
Kollers lår og Topolaneks damer
Jeg fryktet at Kollers skade ville bli fatal, det var antagelig mer enn den som gjorde oss svake. Det var nok ingen sammenheng mellom mine antagelser om statsministers Topolanek heller. Selv om jeg begynte å lure da jeg dagen etter at jeg skrev om hans nattlige besøk i min bygård leste om ham på førstesiden av Rip, en ikke veldig seriøs tabloidavis. Familien var i krise stod det, på side 3 kunne vi se bilder av statsministeren og en ung kvinne på en ”luksuriøs italiensk restaurant i Gamlebyen.”
Men dette blir ikke noen politisk sak i dagens Tsjekkia. Hva en politiker gjør i sin fritid har sluttet å overraske de tsjekkiske velgerne. Hva han gjør i arbeidstiden derimot, slutter aldri å sjokkere. Avtroppende statsminister Paroubeks valgnattstale rystet de fleste. Han sammenlignet det kommende regjeringsskiftet med marsdagene i 1948. Noe som fikk de fleste til å sette ølen i vrangstrupen. Vi stod overfor et historisk vendepunkt, hevdet han, når mindretallet ville regjere over flertallet. Han ville gå til høyesterett med valgresultatet. Han mente nemlig at beskyldningene fra høyresiden om korrupsjon var injurierende og at den i mediene oppslåtte politietterforskningen ikke bare var skandaløs, men også plantet av politiske motstandere for å skade sosialdemokratene. Noen dager senere summet han seg og la på god gammel Vaclav Klaus-maner skylden på sine underordnede og forgjengere.
PeteriPraha
Men dette blir ikke noen politisk sak i dagens Tsjekkia. Hva en politiker gjør i sin fritid har sluttet å overraske de tsjekkiske velgerne. Hva han gjør i arbeidstiden derimot, slutter aldri å sjokkere. Avtroppende statsminister Paroubeks valgnattstale rystet de fleste. Han sammenlignet det kommende regjeringsskiftet med marsdagene i 1948. Noe som fikk de fleste til å sette ølen i vrangstrupen. Vi stod overfor et historisk vendepunkt, hevdet han, når mindretallet ville regjere over flertallet. Han ville gå til høyesterett med valgresultatet. Han mente nemlig at beskyldningene fra høyresiden om korrupsjon var injurierende og at den i mediene oppslåtte politietterforskningen ikke bare var skandaløs, men også plantet av politiske motstandere for å skade sosialdemokratene. Noen dager senere summet han seg og la på god gammel Vaclav Klaus-maner skylden på sine underordnede og forgjengere.
PeteriPraha
torsdag, juni 15, 2006
Praha i juni
Hei
Vi er midt i juni, jeg er midt i livet (kanskje litt over midten) og valget i Tsjekkia er endelig over. Paroubek går og Topolanek kommer. Han leder ODS - eller skal vi si Høyre - og ble valgets vinner. Topolanek er et eller to år eldre enn meg og blir altså ny statsminister i Tsjekkia. Jeg tror ikke det hadde forandret noe om jeg hadde fortalt folk hva Topolanek gjør i den bygården hvor jeg bor, for det vet jeg ikke, men jeg vet at han rett som det er kommer på besøk etter mørkets frambrudd og at han som oftest forlater bygningen like før solen står opp, og damen som låser ham ut – eller inn - er ikke hans kone, men jeg vet ikke hva Topolanek gjør hos henne. Derfor skriver jeg ikke om det.
Jeg vet heller ikke hvor mange penger kona til Macek hadde før hun giftet seg med Macek, men hun skal angivelig hatt en del, hvert fall i følge avtroppende helseminister Rath. Rath sa nemlig i et intervju under valgkampen at Macek - President Klaus rådgiver - giftet seg til penger. Macek følte at Rath fornærmet hans kone; som om det å hevde at noen har penger skulle være fornærmende?! Macek derimot kan jeg skjønne følte seg støtt av utsagnet. Han følte seg faktisk så støtt at han slo Rath hardt i bakhodet på live TV. Jeg så insidensen i morgentåka og våknet brått. Slaget fikk meg ikke til å tenke på Martin Schanke, jeg har åpenbart vært for lenge borte fra Norge, nei, jeg trodde jeg så bilder fra Kiev eller Minsk eller Beograd eller en annen av de østligere hovedstedene hvor slag ikke er unntaket, men regelen. Derfor skriver jeg om Macek uten å være bekymret for at jeg skal ærekrenke noen, eller havne i rettssak eller lignende. Jeg burde kanskje passe bakhodet mitt, men den sjansen tar jeg.
Det er jo forresten en kjensgjerning at tsjekkere har flate bakhuer, se etter det neste gang dere går i Prahas gater. Jeg har, som dere vet, også litt norsk blod i årene så mitt bakhode står litt ut, skjønt ikke så mye som Thierry Henry, men litt, nok til at jeg egentlig ikke frykter Macek.
Apropos Henry så er det jeg frykter mest for tiden at Koller ikke skal komme tilbake før etter Italia-kampen og at vi blir tvunget til å møte Brasil i 8-delsfinalen. Det hadde vært så mye morsommere å slå dem i finalen.Vel som dere skjønner, jeg har ikke så mye å frykte for tiden, solen skinner, Tomoko er i byen og turistene kommer og går!
Og Johanna- min datter- har akkurat gjort seg ferdig med Bachelor-graden i Trondheim, med strålende karakter, så det er en stolt far som akkurat nå avslutter sitt første innlegg som blogger, i sitt femtiende år.
Nå lurer du sikkert på hvorfor en mann i sitt femtiende år plutselig bestemmer seg for å blogge? Skal jeg være helt ærlig er det fordi jeg hadde et håp om at det kunne bli et interessant bidrag til sidene våre www.ipraha.no Det vil si at du som har vært i eller skal til Praha kan finne skrå sideblikk på Praha like før avreise eller etter hjemkomst.
Kanskje du har noe du ville ha sagt selv også?
Denne første artikkelen er for å fortelle dere at vi er her nå!
Fortsatt god sommer, vi ses i Praha! Velkommen!
hilsen
Peter i Praha
Vi er midt i juni, jeg er midt i livet (kanskje litt over midten) og valget i Tsjekkia er endelig over. Paroubek går og Topolanek kommer. Han leder ODS - eller skal vi si Høyre - og ble valgets vinner. Topolanek er et eller to år eldre enn meg og blir altså ny statsminister i Tsjekkia. Jeg tror ikke det hadde forandret noe om jeg hadde fortalt folk hva Topolanek gjør i den bygården hvor jeg bor, for det vet jeg ikke, men jeg vet at han rett som det er kommer på besøk etter mørkets frambrudd og at han som oftest forlater bygningen like før solen står opp, og damen som låser ham ut – eller inn - er ikke hans kone, men jeg vet ikke hva Topolanek gjør hos henne. Derfor skriver jeg ikke om det.
Jeg vet heller ikke hvor mange penger kona til Macek hadde før hun giftet seg med Macek, men hun skal angivelig hatt en del, hvert fall i følge avtroppende helseminister Rath. Rath sa nemlig i et intervju under valgkampen at Macek - President Klaus rådgiver - giftet seg til penger. Macek følte at Rath fornærmet hans kone; som om det å hevde at noen har penger skulle være fornærmende?! Macek derimot kan jeg skjønne følte seg støtt av utsagnet. Han følte seg faktisk så støtt at han slo Rath hardt i bakhodet på live TV. Jeg så insidensen i morgentåka og våknet brått. Slaget fikk meg ikke til å tenke på Martin Schanke, jeg har åpenbart vært for lenge borte fra Norge, nei, jeg trodde jeg så bilder fra Kiev eller Minsk eller Beograd eller en annen av de østligere hovedstedene hvor slag ikke er unntaket, men regelen. Derfor skriver jeg om Macek uten å være bekymret for at jeg skal ærekrenke noen, eller havne i rettssak eller lignende. Jeg burde kanskje passe bakhodet mitt, men den sjansen tar jeg.
Det er jo forresten en kjensgjerning at tsjekkere har flate bakhuer, se etter det neste gang dere går i Prahas gater. Jeg har, som dere vet, også litt norsk blod i årene så mitt bakhode står litt ut, skjønt ikke så mye som Thierry Henry, men litt, nok til at jeg egentlig ikke frykter Macek.
Apropos Henry så er det jeg frykter mest for tiden at Koller ikke skal komme tilbake før etter Italia-kampen og at vi blir tvunget til å møte Brasil i 8-delsfinalen. Det hadde vært så mye morsommere å slå dem i finalen.Vel som dere skjønner, jeg har ikke så mye å frykte for tiden, solen skinner, Tomoko er i byen og turistene kommer og går!
Og Johanna- min datter- har akkurat gjort seg ferdig med Bachelor-graden i Trondheim, med strålende karakter, så det er en stolt far som akkurat nå avslutter sitt første innlegg som blogger, i sitt femtiende år.
Nå lurer du sikkert på hvorfor en mann i sitt femtiende år plutselig bestemmer seg for å blogge? Skal jeg være helt ærlig er det fordi jeg hadde et håp om at det kunne bli et interessant bidrag til sidene våre www.ipraha.no Det vil si at du som har vært i eller skal til Praha kan finne skrå sideblikk på Praha like før avreise eller etter hjemkomst.
Kanskje du har noe du ville ha sagt selv også?
Denne første artikkelen er for å fortelle dere at vi er her nå!
Fortsatt god sommer, vi ses i Praha! Velkommen!
hilsen
Peter i Praha
Abonner på:
Innlegg (Atom)
