I dag skal det handle om 25. februar 1948.
Den dagen grep kommunistene makten i Tsjekkoslovakia. Fra balkongen på Kinsky-palasset på Gamlebyens torg kunngjorde Klement Gottwald at avgangen til de ikke-kommunistiske ministrene var akseptert av president Beneš, og at landet ville få en ren kommunistisk regjering.
Alle ikke-kommunister – så nær som en – hadde trukket seg fra regjeringen. Den direkte foranledningen til at ministrene trakk seg var at den kommunistiske innenriksministeren Václav Nosek nektet å gjeninnsette politimenn som var avskjediget av politiske grunner. Deres håp var et Beneš ville skrive ut nyvalg og at kommunistenes dominans ville minskes på den måten. Gottwald grep sjansen, han tvang en syk og gammel Beneš til å akseptere avskjedene og samtidig arrangerte kommunistene massemønstringer rundt omkring i landet, som krevde at kommunistene skulle få makten. Den kalde februardagen på Gamlebyens torg er beskrevet litterært av blant andre Milan Kundera.
Selv om overgangen til et totalitært styre ikke skjedde over natten, markerer denne dagen og massemønstringen på Gamlebyens torg begynnelsen på ettpartistaten.
Ministeren som ikke trakk seg var utenriksminister Jan Masaryk. Jeg kommer tilbake til ham i begynnelsen av mars.
I løpet av tre måneder – mars-april-mai fikk kommunistpartiet mer enn en halv million nye medlemmer. I juni vokste partiet gjennom en tvungen „partifusjon“ med sosialdemokratene osv. I august 1948 var kommunistpartiet det eneste lovlige partiet, og de hadde ca 2,7 millioner medlemmer, dvs. ca. 1/3 av alle stemmeberettigede. Ved palamentsvalget i mai 1946 fikk de ca 40 % av stemmene, partiet hadde da en medlemsmasse på ca 1,2 millioner.
Kuppet – det kalles det – var fredelig. Hæren var ikke involvert, men de truet i bakgrunnen, president Beneš var en syk, gammel mann, og hadde ingen krefter å stå imot med da presset fra Gottwald og hans kumpaner satte inn.
I September 1947 ble det internasjonale „Informasjonsbyrået for kommunistpartier“ etablert. En fornyet versjon av førkrigstidens Komintern. De tsjekkiske kommunistene ble kritisert av Sovjet for liberalisme og høyreavvik og de ble i det stille oppfordret til å gripe makten, om nødvendig med et kupp.
Sovjetunionen presset også den tsjekkoslovakiske regjeringen fra å delta i forhandlingene om Marshall-planen sommeren 1947.
mandag, februar 25, 2008
torsdag, februar 14, 2008
Pirouettes on a Postage Stamp.
Tittelen henspiller ikke på det pågående presidentvalget i Tsjekkia. Det er tittelen på en bok som nylig er kommet ut på Charles University Press. Undertittelen er: "An interview-novel with questions asked and answers recorded by László Szigeti." Den intervjuede er Bohumil Hrabal. Tsjekkias folkekjære forfatter som døde i 1997 i en alder av 84 år. Boken er bare å få på engelsk, den tsjekkiske originalen ble utgitt i 1990, men er ikke å oppdrive.
Intervjuene ble gjort i 1984-85. Szigeti spurte, Hrabal svarte og båndopptakeren registrerte. Stenografer skrev ut manuskriptet, som ble sendt Hrabal. Den første utskriften var ifølge Hrabals etterord en Dadaistisk blanding av tsjekkisk og slovakisk, høy og lav stil. Hrabal sendte manuset tilbake, og håpet at Szigeti ville få kalde føtter og skrinlegge prosjektet. Men Szigeti gav ikke opp, han språkvasket og endret og sendte det tilbake igjen.
Hrabal hadde i intervjuet beskrevet den ungarske fotballspilleren Nándor Hidegkutis bevegelser på fotballbanen som - "Kličky na kapesníku." (direkte oversatt: "løkker på et lommetørkle.")- som en metafor på egne litterære krumspring. Da han i tredje runde av prosessen med Szigeti evnet å se den i fugleperspektiv, oppdaget han at deres prosess også beveget seg i sirkler som løkker på et lommetørkle. Han valgte å bruke det som tittel på boken; som en hyllest til den store Nándor Hidegkutis som var en samtidig av Puskas, en av stjernene på Ungarns VM-lag i 1954. Hidegkutis døde den 14. februar 2002. (Dagen i dag!)
Intervjuet kaster nytt lys over Hrabals forfatterskap og person. Vi kommer nærmere prosjektet hans, som langt fra er så tilfeldig og lett som man vil ha det til, og han utdyper også forholdet til mange av sine filosofiske og litterære forbilder og inspirasjonskilder.
Hrabal er for tiden mest kjent for sine daglige besøk på U Zlateho Tygra, en av byens mange puber, men hans verk er gjennomsyret av kjærlighet, humor og en stor porsjon dannelse. Anbefales herved.
Intervjuene ble gjort i 1984-85. Szigeti spurte, Hrabal svarte og båndopptakeren registrerte. Stenografer skrev ut manuskriptet, som ble sendt Hrabal. Den første utskriften var ifølge Hrabals etterord en Dadaistisk blanding av tsjekkisk og slovakisk, høy og lav stil. Hrabal sendte manuset tilbake, og håpet at Szigeti ville få kalde føtter og skrinlegge prosjektet. Men Szigeti gav ikke opp, han språkvasket og endret og sendte det tilbake igjen.
Hrabal hadde i intervjuet beskrevet den ungarske fotballspilleren Nándor Hidegkutis bevegelser på fotballbanen som - "Kličky na kapesníku." (direkte oversatt: "løkker på et lommetørkle.")- som en metafor på egne litterære krumspring. Da han i tredje runde av prosessen med Szigeti evnet å se den i fugleperspektiv, oppdaget han at deres prosess også beveget seg i sirkler som løkker på et lommetørkle. Han valgte å bruke det som tittel på boken; som en hyllest til den store Nándor Hidegkutis som var en samtidig av Puskas, en av stjernene på Ungarns VM-lag i 1954. Hidegkutis døde den 14. februar 2002. (Dagen i dag!)
Intervjuet kaster nytt lys over Hrabals forfatterskap og person. Vi kommer nærmere prosjektet hans, som langt fra er så tilfeldig og lett som man vil ha det til, og han utdyper også forholdet til mange av sine filosofiske og litterære forbilder og inspirasjonskilder.
Hrabal er for tiden mest kjent for sine daglige besøk på U Zlateho Tygra, en av byens mange puber, men hans verk er gjennomsyret av kjærlighet, humor og en stor porsjon dannelse. Anbefales herved.
lørdag, januar 19, 2008
Et skikkelig svin?
Tidligere visestatsminister - kristeligdemokrat og partileder - Jiří Čunek, som måtte gå av på grunn av mistanke om korrupsjon og trygdesnusk i fjor høst er på vei tilbake. Korrupsjonssaken mot ham ble henlagt, den var foreldet! Og hans private trygdesvindel blir heller ikke etterforsket virker det som. Samtidig som han mottok sosialstønad hadde han millionbeløp plassert i forskjellige banker. Čunek mottok sosialstønad på nittitallet, en av hans mest berømte gjerninger som borgermester er å bortvise alle sigøynere fra sentrum blant annet fordi de er trygdemisbrukere. På seg selv kjenner man andre?
Jeg tror Čunek slippes inn i varmen fordi han lover å støtte Vaclav Klaus i det kommende presidentvalget. Hesthandel?! Kristeligdemokrat og hestehandel. Virker det kjent? Plutselig ser jeg Kjell Magne Bondeviks Playmo-frisyre for mitt indre øye.
"Čunek" kan med litt velvilje oversettes med „grisunge“ – jeg har ikke noen velvilje og kaller ham rett og slett et svin.
Det kommer mer om valget, kanskje mer om den lille grisen også.
Jeg tror Čunek slippes inn i varmen fordi han lover å støtte Vaclav Klaus i det kommende presidentvalget. Hesthandel?! Kristeligdemokrat og hestehandel. Virker det kjent? Plutselig ser jeg Kjell Magne Bondeviks Playmo-frisyre for mitt indre øye.
"Čunek" kan med litt velvilje oversettes med „grisunge“ – jeg har ikke noen velvilje og kaller ham rett og slett et svin.
Det kommer mer om valget, kanskje mer om den lille grisen også.
tirsdag, september 04, 2007
Gamlebyens Rådhus gjennoppbygges?
Borgermester Pavel Bem var nylig på Mont Everest.
Jeg vet ikke om det var luften - eller mangel på luft - der oppe som inspirerte ham, men han har i alle fall uttalt at byen vil utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse for å gjenoppbygge Gamlebyens Rådhus.
De mest observante har kanskje registrert at det rosa huset som skulle fortsatt fra Rådhustårnet og ned til St. Nicolaskirken, på plassens vestside, mangler. Dette er et av stedene i byen som ble ødelagt under andre verdenskrig.
Historien er egentlig ganske bisarr. Rådhuset brant ned mellom 7. og 8. mai etter at tyske soldater hadde forskanset seg der. Tsjekkerne gikk nemlig til væpnet oppstand den 5. mai. Mange ble drept i løpet av disse tre dagene og rådhuset brant altså ned. Vi forteller gjerne mer hvis du bestiller en byvandring...
Men hva jeg lurer på nå er egentlig hvorfor Bem vil ha reist et bygg på denne plassen. Trenger de mer kontorplass i rådhuset (et nytt hadde allerede erstattet dette på 20-tallet) eller vil han reise et minnesmerke over seg selv og sin tid som borgermester? Det siste kunne kanskje vært noe for norske borgermestere også, å tenke på ettermælet sitt...
Jeg vet ikke om det var luften - eller mangel på luft - der oppe som inspirerte ham, men han har i alle fall uttalt at byen vil utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse for å gjenoppbygge Gamlebyens Rådhus.
De mest observante har kanskje registrert at det rosa huset som skulle fortsatt fra Rådhustårnet og ned til St. Nicolaskirken, på plassens vestside, mangler. Dette er et av stedene i byen som ble ødelagt under andre verdenskrig.
Historien er egentlig ganske bisarr. Rådhuset brant ned mellom 7. og 8. mai etter at tyske soldater hadde forskanset seg der. Tsjekkerne gikk nemlig til væpnet oppstand den 5. mai. Mange ble drept i løpet av disse tre dagene og rådhuset brant altså ned. Vi forteller gjerne mer hvis du bestiller en byvandring...
Men hva jeg lurer på nå er egentlig hvorfor Bem vil ha reist et bygg på denne plassen. Trenger de mer kontorplass i rådhuset (et nytt hadde allerede erstattet dette på 20-tallet) eller vil han reise et minnesmerke over seg selv og sin tid som borgermester? Det siste kunne kanskje vært noe for norske borgermestere også, å tenke på ettermælet sitt...
Vitkovmonumentet blir museum
Vi skriver annetsteds at det har skjedd mye rart i Praha de siste 100 årene. Kjære tante Slavka levde her nesten hele århundredet. Hun ble født i 1904, og døde i vår, 103 år gmmel.
Mye av denne omskiftelige historien kan vi se og oppleve i Prahas gater, men mye er dessverre også fjernet. Ikonene fra Habsburgernes tid er for det meste fjernet, kommunistenes og nazistenes likeså. Dette er jo til å forstå, men det er også synd, en av Tsjekkias mest kjente dissidenter - Milan Kundera - skriver mye om hukommelsen. Hvor viktig det er å huske, både kollektivt og individuelt.
Jeg vet ikke om det faktum at det gamle monumentet på Vitkovhøyden - en stor granittkloss som opprinnelig huset den ukjente soldats grav, og senere ble et mausoleum for kommunistpresidentene - nå blir et museum for vår moderne historie, kommer til å rette opp dette misforholdet, men jeg ser likevel fram til å få en samlet framstiling av det Eric Hobsbawn kaller "Ekstremismens tidsalder", slik den utspilte seg her i området. Museet kommer ikke til å åpne før i 2009, men vi kommer forhåpentlig til å se mer av den forsvunnede historien, og ikke bare den heroiske.
Mye av denne omskiftelige historien kan vi se og oppleve i Prahas gater, men mye er dessverre også fjernet. Ikonene fra Habsburgernes tid er for det meste fjernet, kommunistenes og nazistenes likeså. Dette er jo til å forstå, men det er også synd, en av Tsjekkias mest kjente dissidenter - Milan Kundera - skriver mye om hukommelsen. Hvor viktig det er å huske, både kollektivt og individuelt.
Jeg vet ikke om det faktum at det gamle monumentet på Vitkovhøyden - en stor granittkloss som opprinnelig huset den ukjente soldats grav, og senere ble et mausoleum for kommunistpresidentene - nå blir et museum for vår moderne historie, kommer til å rette opp dette misforholdet, men jeg ser likevel fram til å få en samlet framstiling av det Eric Hobsbawn kaller "Ekstremismens tidsalder", slik den utspilte seg her i området. Museet kommer ikke til å åpne før i 2009, men vi kommer forhåpentlig til å se mer av den forsvunnede historien, og ikke bare den heroiske.
Prostitusjon i Praha
Jeg leste nylig at gateprostitusjonen er i ferd med å forsvinne fra sentrum i Praha. Altså ikke prostitusjonen som sådan, men gateprostitusjonen. Betyr det mer slavehandel? Jeg vet ikke helt hva det betyr, men i samme artikkel kunne jeg finne mye spennende statistikk: I gatene rundt Vaclavplassen - Prahas hovedgate - finnes det visstnok 24 "nattklubber" (les: horehus). De har tilsammen et gjennomsnittelig besøk på 2600 mennesker (menn?) i døgnet. 60 % av jentene er av tsjekkisk opprinnelse. Bulgaria og tidligere Sovjetstater utgjør hovedstammen i de siste 40 prosentene.
Politiet besøker visst disse klubbene jevnlig, men deres fokus er på følgende to problemstillinger: om damene har gyldig oppholdstillatelse, og om guttene som er der er gamle nok til å få servert alkohol.
Jeg ser, jeg ser på mennene som jeg selv er en av; Vi er så underlige.
Politiet besøker visst disse klubbene jevnlig, men deres fokus er på følgende to problemstillinger: om damene har gyldig oppholdstillatelse, og om guttene som er der er gamle nok til å få servert alkohol.
Jeg ser, jeg ser på mennene som jeg selv er en av; Vi er så underlige.
Ny skattereform vedtatt
I slutten av august vedtok parlamentet en ny skattereform med 101 mot 99 stemmer. jeg har jo tidligere på disse sidene skrevet om stillingskrigen etter valget i fjor, men nå kan vi altså si at Topolanek har vunnet en politisk seier. Loven må riktignok godkjennes av Senatet og Gode President Klaus, men jeg har en følelse av at de går gjennom. De viktigste endringene er innføringen av avgifter for helsetjenester og en del sosiale tjenester vil fjernes, i tillegg til innføring av en flat skatt på 15 % av bruttolønn. (tidligere mellom 12 og 32 %), og tanken er at dette skal hjelpe på den sviktende budsjettbalansen.
Opposisjonen, med Paroubek i spissen har varslet at de vil avskaffe reformen straks de kommer i posisjon...
Vel så det skjer noe på stortinget også, ikke bare hjemme på diverse partilederes soverom...
Opposisjonen, med Paroubek i spissen har varslet at de vil avskaffe reformen straks de kommer i posisjon...
Vel så det skjer noe på stortinget også, ikke bare hjemme på diverse partilederes soverom...
Politikonferanse om lommetyver
Jeg leser i avisen at det skal være en konferanse i byen blant mellomeuropeiske politisjefer. De skal finne ut mer om hvordan å hanskes med lommetyver.
Lommetyver har også rett til å leve, men sist vi var utsatt for en, som vanlig ble vi lurt på en metrostasjon, Malostranska, men denne gangen mente jeg å kjenne igjen gruppen på tre. Da en i vår gruppe ble frastjålet lommeboken, klarte vi å gripe inn før de tre kom seg unna, og de leverte lommeboken tilbake. Muligens med noe mindre kontanter enn tidligere, det var ikke min gjest sikker på, men enden på visa var i og for seg god. Dette var tredje gangen på samme strekning jeg har opplevd dette på et halvt år. Mitt tips til politifolkene er spaning.
Lommetyver har også rett til å leve, men sist vi var utsatt for en, som vanlig ble vi lurt på en metrostasjon, Malostranska, men denne gangen mente jeg å kjenne igjen gruppen på tre. Da en i vår gruppe ble frastjålet lommeboken, klarte vi å gripe inn før de tre kom seg unna, og de leverte lommeboken tilbake. Muligens med noe mindre kontanter enn tidligere, det var ikke min gjest sikker på, men enden på visa var i og for seg god. Dette var tredje gangen på samme strekning jeg har opplevd dette på et halvt år. Mitt tips til politifolkene er spaning.
lørdag, juli 28, 2007
Den flate, ikke den runde planeten!
Jeg har vært borte fra denne bloggen en stund, men nå er jeg plutselig tilbake.
Statsminister Topolaneks - nå ikke lenger elskerinne, men kjæreste - fødte dem en sønn denne uken, og hans kone vil fremdeles ikke skilles, men det er ikke dette som opptar meg en lørdag i slutten av juli. Det var annonseringen av presidentvalget som kom nylig. Tsjekkias sittende president heter Vacláv Klaus, han er en markedsliberaler som blant annet mener at miljøkampen er igangsatt av fanatikere som kun er ute etter å innskrenke de andres frihet. ”Jeg spør meg er det kloden eller vår frihet som står på spill.” Han utgav nylig en bok under den klingende tittelen ”Den blå, ikke den grønne planeten.” På lanseringsdagen, han valgte å legge lanseringen til Kafe Slavia, et tidligere stamsted for Vacláv Havel, slik at han også der kan trampe på sin forgjenger. Forrige gang jeg møtte Klaus på Slavia visste han ikke en gang hvor toalettene var...
Utenfor Slavia, på denne regntunge vårdagen, sto en person ikledd Klaus-maske, han holdt en forstørrelse av bokomslaget opp for forbipasserende journalister, og man kunne kanskje tenke seg at dette var pr for hva som foregikk der inne, men hvis man så nøyere på plakaten, ville man se at tittelen var endret litt, til: ”Den flate, ikke den runde planeten.” Det som altså fikk meg til å skrive igjen er at den 7 februar neste år trer senat og parlament sammen for å velge ny president, og Klaus blir nesten helt sikkert gjenvalgt. Sosialdemokratene, kommunistene, kristelig-demokratene og de grønne har ennå ikke klart å samle seg om en motkandidat, noe de må skal vedkommende ha en sjanse til å vinne, og jeg tror heller ikke de klarer å samle seg bak en. Tidligere utenriksminister Dienstbier er nevnt, i mine øyne en ypperlig kandidat, så jeg krysser fingrene for at gamle kommunister kan slå seg sammen med gamle sosialdemokrater og andre og støtte en tidligere dissident, en som har delt celle med Havel. Han vil føye seg inn i en god tsjekkisk tradisjon: Av alle deres presidenter er det bare to som ikke har vært politiske fanger, Klaus er en av dem...
Statsminister Topolaneks - nå ikke lenger elskerinne, men kjæreste - fødte dem en sønn denne uken, og hans kone vil fremdeles ikke skilles, men det er ikke dette som opptar meg en lørdag i slutten av juli. Det var annonseringen av presidentvalget som kom nylig. Tsjekkias sittende president heter Vacláv Klaus, han er en markedsliberaler som blant annet mener at miljøkampen er igangsatt av fanatikere som kun er ute etter å innskrenke de andres frihet. ”Jeg spør meg er det kloden eller vår frihet som står på spill.” Han utgav nylig en bok under den klingende tittelen ”Den blå, ikke den grønne planeten.” På lanseringsdagen, han valgte å legge lanseringen til Kafe Slavia, et tidligere stamsted for Vacláv Havel, slik at han også der kan trampe på sin forgjenger. Forrige gang jeg møtte Klaus på Slavia visste han ikke en gang hvor toalettene var...
Utenfor Slavia, på denne regntunge vårdagen, sto en person ikledd Klaus-maske, han holdt en forstørrelse av bokomslaget opp for forbipasserende journalister, og man kunne kanskje tenke seg at dette var pr for hva som foregikk der inne, men hvis man så nøyere på plakaten, ville man se at tittelen var endret litt, til: ”Den flate, ikke den runde planeten.” Det som altså fikk meg til å skrive igjen er at den 7 februar neste år trer senat og parlament sammen for å velge ny president, og Klaus blir nesten helt sikkert gjenvalgt. Sosialdemokratene, kommunistene, kristelig-demokratene og de grønne har ennå ikke klart å samle seg om en motkandidat, noe de må skal vedkommende ha en sjanse til å vinne, og jeg tror heller ikke de klarer å samle seg bak en. Tidligere utenriksminister Dienstbier er nevnt, i mine øyne en ypperlig kandidat, så jeg krysser fingrene for at gamle kommunister kan slå seg sammen med gamle sosialdemokrater og andre og støtte en tidligere dissident, en som har delt celle med Havel. Han vil føye seg inn i en god tsjekkisk tradisjon: Av alle deres presidenter er det bare to som ikke har vært politiske fanger, Klaus er en av dem...
lørdag, september 02, 2006
Topolanka og Topolanek
Jeg har i taus forundring fulgt valgets etterspill.
Det er gått tre måneder siden valget i juni og fremdeles har vi ingen regjering. Det ser ut til at Mirek Topolanek fra ODS (Høyre) blir statsminister, men hans forgjenger Paroubek gjør alt han kan for å gjøre overgangen smertefull. Problemet er at kommunistene - som fikk mindre representanter enn de håpet, men likevel mange nok - sitter i en vippeposisjon. Ingen av fløyene kan samarbeide med kommunistene, i alle fall ikke offisielt. Denne låste situasjonen bruker Paroubek for hva den er verdt. Jeg tror han nyter turen, men jer er redd er han kommer til å lande stygt, vi får se.
Som om ikke situasjonen i parlamentet skulle være vanskelig nok så har jo stakkars Topolanek sitt å styre med på hjemmefronten også. Jeg har tidligere nevnt mine antagelser om hans visitter i nabolaget, men nå har familieproblemene vokst utenfor denne sfæren, tror jeg.
Det stunder mot senatsvalg, parlamentets andre kammer, og skal jeg være ærlig så er jeg ikke sikker på hva menneskene i senatet gjør. Hva deres mandat er, for å si det slik.
Et nytt parti - Politika 21, som det heter, et kjendisparti - har kanskje noe av den samme usikkerheten. Deres hovedsak i valgkampen er å avskaffe senatet, som de stiller til valg i...
Paradoksalt, men muligens legitimt, men hva som forundrer oss mer enn dette skal vi si litt pussige programmet er en av frontfigurene for dette partiet. Hun heter nemlig Pavla Topolanka. Hvem det er? Mirek Topolaneks frue, så lenge det varer...
Det er gått tre måneder siden valget i juni og fremdeles har vi ingen regjering. Det ser ut til at Mirek Topolanek fra ODS (Høyre) blir statsminister, men hans forgjenger Paroubek gjør alt han kan for å gjøre overgangen smertefull. Problemet er at kommunistene - som fikk mindre representanter enn de håpet, men likevel mange nok - sitter i en vippeposisjon. Ingen av fløyene kan samarbeide med kommunistene, i alle fall ikke offisielt. Denne låste situasjonen bruker Paroubek for hva den er verdt. Jeg tror han nyter turen, men jer er redd er han kommer til å lande stygt, vi får se.
Som om ikke situasjonen i parlamentet skulle være vanskelig nok så har jo stakkars Topolanek sitt å styre med på hjemmefronten også. Jeg har tidligere nevnt mine antagelser om hans visitter i nabolaget, men nå har familieproblemene vokst utenfor denne sfæren, tror jeg.
Det stunder mot senatsvalg, parlamentets andre kammer, og skal jeg være ærlig så er jeg ikke sikker på hva menneskene i senatet gjør. Hva deres mandat er, for å si det slik.
Et nytt parti - Politika 21, som det heter, et kjendisparti - har kanskje noe av den samme usikkerheten. Deres hovedsak i valgkampen er å avskaffe senatet, som de stiller til valg i...
Paradoksalt, men muligens legitimt, men hva som forundrer oss mer enn dette skal vi si litt pussige programmet er en av frontfigurene for dette partiet. Hun heter nemlig Pavla Topolanka. Hvem det er? Mirek Topolaneks frue, så lenge det varer...
torsdag, juni 29, 2006
12 prikker til besvær
Jeg har lenge lekt med tanken om å skrive en blogg som skal hete "26 sporvogner til begjær". Teksten skal være en hyllest til de 26 trikkelinjene i Praha, og en dag kommer den, jeg lover. Men da jeg satte meg på trikk nummer 1 for å kjøre den til enden og så tilbake, ble jeg avsporet av alt det spennende jeg fikk se.
Jeg kom til enden, men jeg kom meg aldri tilbake til den andre enden. Villa Muller, Adolf Loos berømte hus fra 1930 sto der og skinte, jeg hoppet av og ble med på en uforglemmelig omvisning, men en dag, jeg lover.
I dag var det de 12 prikkene til besvær jeg skulle skrive om. Første juli innføres et nytt og strengere system for bilister i Tsjekkia. ENDELIG.
Bilistene skal prikkbelastes for forseelser; kjøre på rødt lys; en prikk, ikke stoppe for fotgjengere, tre prikker, kjøre for fort; opp til fem prikker, kjøre i fylla; opp til syv prikker pluss en bot osv. Før - det vil si fram til og med i morgen - kunne man kjøre ustraffet i fylla, så lenge man ikke ble involvert i noen ulykker,
Noen deler min oppfatning: Den nye loven er av det gode, men de fleste er rasende. Drosjesjåfører jeg har snakket med skjelver av sinne når jeg spør dem. Hvordan skal de overleve et år uten lappen!? Og ikke nok med det, etter det året må de faen meg ta en ny prøve også. Et annet "godt" argument er at de nye reglene ikke vil fjerne korrupsjonen blant politifolkene, men heller øke beløpet en bilist må betale for å slippe å komme i prikkeboka, det er kanskje en slags syk logikk der?
Hvorfor skriver jeg om dette? Skadefryd? Lettelse? Ikke godt å si, men skal jeg være ærlig så henger det nok sammen med at jeg i mange år har ergret meg over tsjekkernes kjørevaner. De er så fredelige og greie ellers. men når de setter seg bak et ratt blir de jævlige. De kjører fort og hensynsløst. De tar stort sett hensyn til hverandre, men oss, fotgjengerne, vi er fritt vilt.
Ja du gjettet riktig, jeg har ikke bil i Praha, hva skal jeg med det? Det er jo så mange vakre trikker?
Jeg kom til enden, men jeg kom meg aldri tilbake til den andre enden. Villa Muller, Adolf Loos berømte hus fra 1930 sto der og skinte, jeg hoppet av og ble med på en uforglemmelig omvisning, men en dag, jeg lover.
I dag var det de 12 prikkene til besvær jeg skulle skrive om. Første juli innføres et nytt og strengere system for bilister i Tsjekkia. ENDELIG.
Bilistene skal prikkbelastes for forseelser; kjøre på rødt lys; en prikk, ikke stoppe for fotgjengere, tre prikker, kjøre for fort; opp til fem prikker, kjøre i fylla; opp til syv prikker pluss en bot osv. Før - det vil si fram til og med i morgen - kunne man kjøre ustraffet i fylla, så lenge man ikke ble involvert i noen ulykker,
Noen deler min oppfatning: Den nye loven er av det gode, men de fleste er rasende. Drosjesjåfører jeg har snakket med skjelver av sinne når jeg spør dem. Hvordan skal de overleve et år uten lappen!? Og ikke nok med det, etter det året må de faen meg ta en ny prøve også. Et annet "godt" argument er at de nye reglene ikke vil fjerne korrupsjonen blant politifolkene, men heller øke beløpet en bilist må betale for å slippe å komme i prikkeboka, det er kanskje en slags syk logikk der?
Hvorfor skriver jeg om dette? Skadefryd? Lettelse? Ikke godt å si, men skal jeg være ærlig så henger det nok sammen med at jeg i mange år har ergret meg over tsjekkernes kjørevaner. De er så fredelige og greie ellers. men når de setter seg bak et ratt blir de jævlige. De kjører fort og hensynsløst. De tar stort sett hensyn til hverandre, men oss, fotgjengerne, vi er fritt vilt.
Ja du gjettet riktig, jeg har ikke bil i Praha, hva skal jeg med det? Det er jo så mange vakre trikker?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
